I fjor landet Packoorang en avtale med den globale sportsaktøren Decathlon. I slutten av april ble Decathlon Tsjekkia tildelt en bærekraftspris, Sustainability Star 2024, under Czech & Slovak Sustainability Summit.
Denne prisen vant selskapet til dels på grunn av deres samarbeid med Packoorang, hvor 16 000 gjenbrukbare emballasjeløsninger har sirkulert i over et år mellom deres logistikksenter og 25 butikker i Den tsjekkiske republikk.
Takket være denne løsningen har vi allerede redusert engangs emballasjeavfall med over 100 tonn pappmateriale, skriver Oliwia Guziel, ansvarlig for netthandel og siste-mil-leveranser i Decathlon i Tsjekkia, i et innlegg på LinkedIn.
"Pappesken kan ikke snakke, det kan vår emballasje"
I hjemlandet Norge er det derimot mindre nytt å dele. Gründeren av emballasjeløsningen, Natasha Abbas, forteller om en bransje som prater mye, men gjør lite hva gjelder å implementere nye, bærekraftige logistikkløsninger.
Hele grunnen til at jeg startet Packoorang er at det er dumt å produsere en pappeske i Kina som sendes til Norge, brukes én gang og deretter kastes. Pappesken kan ikke snakke, men det kan vår emballasje. Vi leverer ikke bare en bærekraftig emballasjeløsning, men også teknologi som sikrer at brukerne kan dra ut rapporter og analysere data, sier Abbas til Netthandel.
Og dette er det som skiller Packoorang fra andre, mener Abbas. For det er mange flere bærekraftige emballasjeløsninger, men få som kan kombinere dette med en tech-plattform som sikrer at virksomheten ser hvor mye de faktisk får igjen for å bruke annet enn papp, forteller hun.
Hvorfor opplever du at det er så lite interesse for Packoorang i det norske og nordiske markedet?
Det vi har sett her hjemme, hvor vi har Posten, er at de er med på ulike pilotprosjekter og at det utad virker som at de er åpne for nye og bærekraftige prosjekter. Men når det kommer til å faktisk ta i bruk disse bærekraftige løsningene, så skjer det lite. Vi trenger rask involvering fra bransjen for å nå bærekraftsmålene. Det er lite til ingen call to action, og mye snakk, fortsetter Abbas, før hun legger til:
Vi har all potensial til å bli de som leder den grønne revolusjonen her hjemme, men vi gjør ingenting. Det er veldig synd. Det eneste “vi har” er brukte klær og at vi panter flasker.
Går hardt ut mot Posten
Videre forklarer Abbas at Packoorang var i dialog med Posten Bring angående et mulig samarbeid tilbake i 2020. Her var det blant annet planlagt at deres emballasje skulle kunne hentes av Posten i forbrukernes postkasse, som et ytterligere mulig returpunkt.
Dette samarbeidet gikk imidlertid i vasken da Posten ifølge Abbas trakk tilbake sitt opprinnelige tilbud – fordi de selv jobbet med å utforske lignende løsninger.
Det er jo helt idiotisk, og vi mener at de med vilje har valgt å nappe idéen vår – som de forøvrig etter fire år ennå ikke har lansert. Vi kunne ha kommet langt om vi fikk en sjanse av Posten i 2020, og et samarbeid på returpunkter. Slik stopper de store aktørene i Norge muligheten for innovasjon, dessverre, sier Abbas.
Netthandel har fått tilgang til en e-post fra Posten til Packoorang, hvor vi kan lese følgende:
Jeg har snakket med innovasjonsteamet som jobber med emballasje hos oss. De er allerede i gang med å utforske hvilke muligheter og konsepter som er i forhold til gjenbruk av emballasje og miljø. De kan derfor ikke på nåværende tidspunkt gå inn i et samarbeid med enkelte leverandører. Men de vil ta kontakt med dere hvis vi ønsker å se på et potensielt partnerskap/samarbeid. Det betyr at vi per nå står igjen med forslaget om å bruke eksisterende returtjenester for dette (sendt til dere 22.06.2020).
E-posten er datert 18. september 2020, og siden skal ikke Posten og Packoorang hatt mer kontakt.
Du kan lese Postens tilsvar lenger ned i artikkelen.
Fra B2C til fullt fokus på bedriftsmarkedet
I takt med den økende interessen for Packoorang i Europa og kombinert med den manglende interessen i Norge – har selskapet skiftet fokus fra B2C til B2B.
Abbas forteller at norske nettbutikker er mer enn klare for å ta i bruk deres løsninger, og interessen er stor. Problemet er manglende returpunkter. For om en forbruker velger Packoorangs løsninger i checkout i en nettbutikk, må også emballasjen kunne returneres, for eksempel ved henting i Post i butikk. Posten vil, ifølge Abbas, ikke åpne opp sine hentepunkter som returstasjoner.
Samarbeidet med Decathlon er et eksempel på hvordan Packoorang vil satse videre. Her fraktes alle ordre bestilt som klikk-og-hent i deres grønne, gjenbrukbare emballasje fra nettlageret til valgte butikk. Og så sendes emballasjen tilbake til nettlageret og brukes igjen, og igjen.
Decathlon har testet produktene og gjort seg erfaringer. Det å være tidlig ute og ta i bruk og implementere produktene gir oss stor verdi, til tross for at det koster litt. Decathlon er en lojal kunde, som nylig vant en bærekraftspris for samarbeidet, og det finnes store muligheter fremover, sier Abbas.
Men Decathlon alene er ikke nok.
Nylig ble Packoorang kontaktet av den franske kvinnen Anne Blachier. Hun ville ta på seg oppgaven med å representere Packoorang i Frankrike, hvor etterspørselen etter bærekraftig emballasje er stor.
Hun så at det er et marked for Packoorang i Frankrike, som har veldig fokus på bærekraftige emballasjer. Vi er de eneste som leverer tech og produkt – og tror vi skal klare å lande kunder i Frankrike allerede i år, sier Abbas.
Også her vil fokuset ligge på bedriftsmarkedet. I tillegg til mindre emballasjer, som passer fint til små og mellomstore pakker fra nettbutikker, har Packoorang utviklet en pallemballasje som erstatter behovet for plastfilmen som gjerne kler paller verden over.
Vi ble overrasket når Decathlon tok kontakt med oss, uten at vi har markedsført ei krone. Og det samme gjelder Blachier i Frankrike, og interessen i Baltikum og Polen. Hvorfor kunne ikke XXL tatt dette steget? En av de største i Norge. Her hjemme er vi ikke åpne for samarbeid.
Kjørte pilot på tilsvarende løsning med Bring
Netthandel kontaktet XXL for å høre hva de tenker om saken. Kunne de vært åpne for å teste gjenbrukbar emballasje mellom lager og butikk?
Det viser seg at sportsgiganten allerede har vært i dialog med Packoorang.
Vi har vært i dialog med Natasha om Packoorang og vi følger utviklingen av dette logistikkproduktet med interesse. Den gangen valgte vi i stedet å kjøre en pilot på tilsvarende løsning sammen med Bring. Vi jobber hele tiden for å bli bedre på emballasje og transport, særlig knyttet til fotavtrykk og det å ikke transportere for mye luft, forteller Jan Christian Thommesen, kommunikasjonsdirektør i XXL, til Netthandel.
Han legger til at en effektivisering av deres logistikk alltid er på agendaen.
Vi jobber også generelt med å effektivisere logistikken, for vi vet at effektivitet, det er miljøvennlig. Emballasjen vi bruker er enten resirkulert eller gjenvinnbar og transportørene vi bruker skal være best i klassen på miljø og klima, sier Thommesen.
Lei av store lovord
Packoorang leverte for 2022 et regnskap som viser inntekter på 750 000 kroner og et negativt driftsresultat på nærmere tre millioner kroner. Abbas forteller at de i 2023 ikke tapte penger, og at dette først og fremst er takket være tech-løsningen som følger produktet.
Den største steinen i skoen er derfor manglende interesse for samarbeid her hjemme i Norge og Norden, hvor hun ser at muligheten for å skape det som kan bli en eksportsuksess, sløses.
Vi har fått til et samarbeid med Postnord, men det er ikke nok. Vi må ha Posten ombord og flere returpunkter. Det må være enkelt for sluttbrukeren å returnere dersom de skal velge vår løsning. Nettbutikkene vil ikke ta tilbudet når vi ikke har nok returpunkter, til tross for at de er positive til løsningen, og slik er det bare, sier Abbas, før hun fortsetter:
Man må tørre å gi startups en sjanse, og jeg er lei av å lese store lovord i media uten at de store aktørene faktisk gir oss en sjanse. Hvis ingen kjøpesentre og butikker ville plassert Tomras pantebokser, ville ingen pantet flaskene sine. Og der står vi nå. Vi trenger at forbrukerne har et sted å returnere våre løsninger. Vi er åpne for samarbeid om returpunkter, og er allerede tilgjengelig for bedriftskunder som flytter varer fra lager til butikk.
Packoorang er allerede i kontakt med Tomra angående et mulig samarbeid for retur av deres emballasje. I så fall vil Ola og Kari kunne pante både flasker og emballasje fra sine netthandelskjøp, når de tar turen til dagligvarebutikkene.
"Samarbeidet materialiserte seg aldri"
Netthandel kontakter Posten Bring. Stemmer det at konsernet ikke ønsker et samarbeid med Packoorang, og at de var åpne for å teste en pilot – og deretter la fra seg tanken?
Posten kjenner seg ikke igjen i anklagene fra Packoorang-gründeren. Det forteller Aleksander Hømanberg, presse- og kommunikasjonsrådgiver i Posten Bring.
Det stemmer at vi var i et møte med Packoorang om et mulig samarbeid i 2020, men samtidig var vi allerede i gang med et eget pilotprosjekt på gjenbruksemballasje. Så samarbeidet materialiserte seg aldri, forteller han, før han forklarer videre:
Pilotprosjektet ble gjennomført med flere av våre netthandelskunder, men resultatene var ikke tilfredsstillende og løsningen ble ikke mottatt hos markedet/kundene slik man kunne ha ønsket og håpet, men ga oss verdifull kunnskap som vi tar med oss i vårt videre arbeid med å lage gode løsninger.
Ved spørsmål om konsernet er åpne for samarbeid med aktører som Packoorang, svarer Hømanberg at ja, det er de.
Men skal man lykkes med løsninger og konsepter som gjenbruksemballasje så avhenger det av flere faktorer som for eksempel timing, forretningsmodell og riktige partnerne. Vi utforsker nå flere muligheter med eksterne partnere fra næringsklynger og på tvers av verdikjeder.
At Posten ikke er villige til å teste og implementere nye bærekraftige løsninger faller på sin egen urimelighet. Siden 2012 har Posten Brings klimagassutslipp blitt redusert med 62 prosent. Det får man ikke til uten å ta i bruk innovasjon og ny teknologi. Vi har og jobber stadig med sirkulærøkonomi som et strategisk tema – også sammen med eksterne samarbeidspartnere.
